Tilknytning og resiliens
Kunnskap om tilknytning og resiliens er en del av fagrunnlaget vi bruker i opplæring, veiledning og oppfølging av fosterhjem og beredskapshjem som er knyttet til oss.
Tilknytning
Vår medfødte evne til å søke nærhet og beskyttelse er avgjørende for å sikre sin egen overlevelse og fysiske trygghet. Det er dette som kalles tilknytning.
Tilknytning kan forstås som barnets redskap for å oppnå trygghet, uansett omsorgsbetingelser. I tilknytningsteorien skilles det mellom trygg og utrygg tilknytning. Vi jobber ut fra hypotesen om at barn som har opplevd vedvarende omsorgssvikt, har utviklet en utrygg tilknytningsstrategi.
Forventninger til voksne og til seg selv
Tilknytningsteori framholder at når barn opplever å få varm, fast og pålitelig omsorg over tid, kan dette endre barns forventninger både til nære voksne og til seg selv. Det foreligger omfattende dokumentasjon fra forskning og praksis som støtter opp om denne oppfatningen (Bowlby, 1988; Cairns, 2003; Beek & Schofield, 2004).
I vår sammenheng er fosterforeldrene de nære omsorgspersonene som barna skal knytte seg hensiktsmessig til. Våre spesialiserte fosterhjem får veiledning knyttet til foreldreveiledningsprogrammene Trygghetssirkelen (Circle of Security Parenting/COSP™) og Trygg Base.
Begge disse programmene er spesielt egnet til å jobbe med barn som har opplevd omsorgssvikt og som har utviklet en utrygg tilknytning til nære omsorgspersoner over tid.
Resiliens
Sentrale begreper innen resiliens er motstandskraft og mestring, og i arbeidet med forebyggende tiltak er det viktig å utvikle kunnskap om de som klarer seg godt.
På 1950-tallet oppdaget forskere at det var store individuelle forskjeller blant barn som var utsatt for samme type motgang og vansker. Det var forståelsen av dette fenomenet som satte fokus på de barna det gikk bra med (Werner 2010).
Å utvikle kunnskap om de barna som klarer seg godt kan ha større betydning i utviklingen av forebyggende tiltak, enn kunnskap om negative aspekter.
Forebygge psykologiske vansker
Gjennom forståelse av hvilke mekanismer som bidrar til at noen klarer seg godt, vil vi kunne etablere tiltak som kan beskytte eller forebygge mot negative psykologiske vansker (Bekkhus 2012). Har barnet motstandskraft og mestringsferdigheter, kan det tilpasse seg ulike situasjoner og handle konstruktivt i motgang. Det handler om å finne de egenskapene som gir barnet følelse av mestring.
