BPA til fjells for Torstein Lerhol

21.04.20: – Jeg blir rørt og stolt av dugnadsånden som assistentene våre viser i disse corona-tider, sier avdelingslederen i Stendi Assistanse som har spinal muskelatrofi (SMA).

Assistent Gunvor ble med på flyttelasset da Torstein flyktet hjem til Vang for å unngå corona-smitten i Oslo. Hun valgte å feire påsken med Lerhol-familien i stedet for sin egen. Foto: Privat

De som kjenner Torstein Lerhol (33) vet at han ikke lar sin egen sykdom begrense hvordan han lever livet sitt. Men da corona-spredningen tiltok, innså han at det var ikke lenger var trygt å oppholde seg i Asker og Oslo, hvor han bor og jobber med BPA for Stendi Assistanse. Som ekstra sårbar ved eventuell smitte, hadde han ikke noe annet valg enn å komme seg vekk. 

– Søstra mi og jeg har samme sykdom, og vi kjente akutt på alvoret. Vi kom ikke utenom den vonde erkjennelsen. At det å få Covid-19, det ville vi trolig ikke klart å overleve.

Torstein blir stille et øyeblikk.

– Det er en ganske skremmende følelse å kjenne på, og en absurd situasjon å være i, sier Torstein, som har spinal muskelatrofi (SMA), og er avhengig av assistanse 24 timer i døgnet. 

Han og søsteren bestemte seg nærmest over natta for å komme seg ut av byen. Familiegården i hjemkommunen Vang i Valdres ble løsningen. Flere av assistentene ble på eget initiativ med ham på flyttelasset da han flyktet fra selve episenteret for smitte i Norge. Nå har de vært i isjolasjon sammen i fjellheimen i flere uker; storfamilien og assistentene.

– Det er for å si det med ett ord: Rørende. Jeg føler meg priviligert som har assistenter som stiller opp på denne måten, for å beskytte meg. En slik oppofrelse er ekte medmenneskelighet, sier Torstein.

– Vi føler oss heldige

Gunvor Ådnøy Eriksen (22) og Jogeir Daae Mæland (29) bor begge i Oslo til daglig, og har jobbet deltid for Torstein i henholdsvis halvannet og tre år. 

Begge assistentene er glade for å ha en trygg arbeidsplass i en tid hvor mange opplever å miste jobben. – Det hadde ikke vært særlig stas å sitte permittert og alene i en liten leilighet i Oslo akkurat nå. Her har vi mektig natur rett utenfor døren, og vi får være sammen. Det er en opplevelse å være her, og vi føler oss heldige, sier Gunvor. Foto: Privat

Da Torstein kjente på behovet for å isolere seg, var det ikke et vanskelig valg for assistentene å ta. Altså å flytte til fjells sammen med sjefen sin og familien hans, 250 kilometer hjemmefra.

– Det er jo jobben min, sier Jogeir spøkefullt før han legger til at det selvsagt har vært en veldig annerledes tid for dem alle sammen.

– Jeg tenkte ikke så mye over hvordan det kom til å bli eller hvor lenge dette kom til å vare. Det jeg var mest stressa for var om jeg hadde med meg smitte i bagasjen, uten å vite det, og jeg følte på et stort ansvar. Men det tok ikke lang tid før skuldrene senket seg, og etter det har vi hatt det veldig fint, sier Jogeir.  

Som de andre assistentene, treffer han så få som mulig og isolerer seg også på fritiden. Når han ikke jobber, går tiden til plateinnspilling i et musikkstudio som han har rigget opp i Vang.

– Det blir jo mer jobbing enn til vanlig, nå som vi er færre som arbeidet skal fordeles på. Men det er jeg bare glad for, sier Jogeir.

– Det blir jo mer jobbing enn til vanlig, nå som vi er færre som arbeidet skal fordeles på. Men det er jeg bare glad for, sett opp mot situasjonen mange permitterte nå står overfor.

Jeg er takknemlig for å ha en jobb som betyr noe. 

Assistent Jogeir Daae Mæland

Fellesskap og fredagstaco er servert på Lerhol-gården i Vang. Foto: Privat

Sosialt

Storfamilien og assistentene har isolert seg sammen på gården. Gunvor og Jogeir tror det har ført til mer sosial omgang enn veldig mange andre har hatt mulighet til i denne perioden.

– Vi har virkelig følt oss som en del av Lerhol-familien her oppe, og har hatt det veldig hyggelig sammen. I påsken gjorde vi de typiske tingene, som å se krim på TV, ha påskequiz, spise kvikklunsj og gode middager. Ellers har fritiden gått til brettspill, filmkvelder og gode samtaler. Vi har vel alle hatt et større behov for å prate om ting og lufte tankene våre den siste tiden, sier Gunvor, og påpeker:

– Relasjonen jeg har til Torstein føles like mye som et vennskap, som et meningsfullt arbeidsforhold. Så jeg er glad for å være akkurat her, i disse corona-tider.

Travle arbeidsdager 

Fra hjemmekontoret sitt er Torstein i daglig kontakt med BPA-kunder og assistenter, og Stendi Assitanse har naturligvis opplevd større pågang på både telefon og e-post under corona-krisen. 

– Som fysisk funksjonshemmet selv, har jeg full forståelse av at mange av våre BPA-kunder har spørsmål til situasjonen rundt Covid-19. Noen har bekymringer med tanke på sin egen helse, andre har utfordringer med sin assistentsituasjon, sier Torstein, og utdyper:

– Det har selvsagt dukket opp noen problemstillinger i forbindelse med pandemien, som vi løpende har tilstrebet å løse på best mulig måte. Vi har hatt god dialog med kommunene, som selvsagt også står overfor en unntakstilstand.

Hjemmekontoret til Torstein er koplet opp. Foto: Privat

– Internt i Stendi Assistanse har vi ukentlige videomøter i staben for å gå igjennom nye problemstillinger som måtte oppstå, og hvilke tiltak som eventuelt må settes inn. Så det er viktig at folk kontakter oss hvis det er noe de trenger en løsning på, vi er alltid tilgjengelige på BPA-telefonen og assistanse@stendi.no.  

Økt pågang av assistenter

Han ønsker å forsikre både BPA-kundene om at de gjør alt de kan for å sikre gode og trygge tjenester. Og til de som føler at de har for få assistenter, eller som ser at de er sårbare når deres ansatte ikke kan komme på jobb på grunn av for eksempel karantenebestemmelsene, så har han følgende råd:

– Dette er tiden for å rekruttere! Vi opplever en enorm pågang av folk som har lyst til å stille opp for andre, og som har oppdaget jobben som assistent. Så her gjelder det å benytte seg av anledningen.

Til slutt ønsker Torstein å rette en stor takk til alle assistentene i Stendi Assistanse som i disse dager gjør de rette og nødvendige tiltakene for å beskytte både seg selv og sine arbeidsledere.

– Dere har tilpasset dere situasjonen på en fortreffelig måte. Hensynene som tas og medmenneskeligheten som utvises, er rett og slett fantastisk å se. Dette er nestekjærlighet i praksis, og vi er utrolig stolte av dere, avslutter Torstein. 

BPA = frihet + selvstendighet

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en lovfestet rettighet som gir deg som har et langvarig behov for bistand, reell frihet til å leve slik du vil. Du velger dine assistenter, og bestemmer når, hvor og hvordan assistansen skal skje. 

Med BPA kan du være sjef i eget liv!

Ta kontakt

* Feltet må fylles ut