Musikkterapi som relasjonsarbeid med ungdommer i barnevernet
I Stendi Region Øst jobber Christine Wilhelmsen med hvordan musikk og musikkterapi kan brukes som relasjonsarbeid med ungdom som er under barnevernets omsorg.
Hvem: Christine Wilhelmsen er nasjonalt faglig ansvarlig musikkterapeut i Stendi.
Jobb i Stendi: I Stendi Region Øst jobber Christine som musikkterapeut og driver Musikkverkstedet sammen med Sigurd Tvilde.
Fagfokus: Hvordan musikkterapi kan benyttes i positivt endrings- og relasjonsarbeid med ungdom som er under barnevernets omsorg.
Relevant for: Forskere, fagpersoner og andre med en faglig forankret interesse for feltet. Oppdragsgivere med behov innen målgruppen.
Stendi har gjennom flere år satset på musikkterapi i alle våre tjenesteområder og vært en sentral støttespiller til musikkprosjektet Kom Nærmere helt siden oppstarten. Stendi har erfart at det å jobbe med musikk kan tilby en viktig dimensjon i arbeidet med egenutvikling.
Christine Wilhelmsen har sammen med Gisle Fuhr (stipendiat i musikkterapi ved NMH og tidligere tilknyttet Kom Nærmere) fått publisert en artikkel i det internasjonale tidsskriftet Voices, A world forum for music therapy. Samme artikkel er publisert på norsk i Tidsskriftet Norges Barnevern.
Artikkelen diskuterer hvordan musikk(terapi) kan brukes som verktøy i relasjonsarbeid med ungdom tilknyttet barnevernet. Eksemplene i artikkelen er hentet fra Wilhelmsens musikkterapipraksis i Stendi.
Tre praksiseksempler som viser forskjellige relasjonelle prosesser med ungdommer som har deltatt i musikkterapi over lengre tid blir presentert, og drøftes i lys av teori fra psykologi, barnevern og musikkterapi. Bordins teori rundt den terapeutiske alliansen fungerer som en ramme for diskusjonen, hvor det blant annet reflekteres rundt rolle- og ansvarsfordeling mellom ungdom og musikkterapeut, premisser for ungdommenes deltakelse og verdien av det musikalske samarbeidet i relasjonen.
Artikkelen konkluderer med at musikktilbud hvor aktivitetene tilpasses ungdommenes individuelle relasjonelle behov, kan være en egnet fremgangsmåte for å gi dem positive relasjonserfaringer med voksne omsorgspersoner.