Fag og kompetanse innen barnevern
Kompetanse innen barnevern er høyt prioritert hos Stendi. Barn og unge har rett til hjelp, omsorg og beskyttelse. Her beskriver vi de viktigste metodene og faggrunnlaget vi bruker i våre barnevernsinstitusjoner for å gi de unge den hjelpen de trenger – ett menneske av gangen.
Metoder
Metodene vi benytter henger sammen med vårt humanistiske menneskesyn. Det vil si at alle ungdommene hos oss er unike og likeverdige. Vi mennesker er grunnleggende sosiale, og det er i relasjon til andre at vi utvikler oss.
Kompetanse i barnevern handler om tillit
Det er først når ungdommene er trygge på oss at de våger å stole på råd og veiledning vi gir dem. Sammen med ungdommene og våre oppdragsgivere kan vi finne løsninger som gir de unge troen på at det finnes alternative veier for dem.
Vår hovedmålsetning
Metodene i de ulike institusjonene avhenger av målet. Målet settes sammen med ungdommen. En felles hovedmålsetting er:
Å etablere et trygt og stimulerende miljø som gir den enkelte ungdom rom til å vokse og utvikle seg slik at deres totale livssituasjon blir bedre.
For å nå dette målet bruker vi dokumenterte metoder og teorier, som hjelper oss å forstå og påvirke de unges atferd.
De unge som kommer til oss, har ofte med seg belastende opplevelser og trenger omsorgspersoner med riktig kompetanse. For å opprettholde god kvalitet på vår omsorg og kompetanse benytter vi standardisert forløp som alle barneverninstitusjoner benytter. (Innført av Bufdir)
Et standardisert forløp beskriver fasene /behandlingen den unge går igjennom før, under og etter oppholdet på institusjonen. Hensikten med et standardisert forløp er at det gir et tydelig og strukturert rammeverk som sikrer systematisk mål- og tiltaksarbeid, samt jevnlig evaluering.
Miljøterapi er, kort fortalt, å gjøre ungdommen klar for det som venter etter institusjonsoppholdet. Her ser vi nærmere på hva miljøterapien går ut på.
Miljøterapeutisk tilnærming og kompetanse i våre barnevernsinstitusjoner bygger på:
Fast struktur og rammer på institusjonen gjennom:
– Fast døgnstruktur
– Faste felles måltider
– Dagtavle/ukestavle
– Aktivitetsplaner
– Husmøter – barnets møte
– Rammer som tar hensyn til barnets alder, modenhet og fungering
Samhandling og sosialisering – både inne i og utenfor institusjonen
Sikre en meningsfull hverdag gjennom fritid og skole/jobb
Planarbeid
– Handlingsplanen skal lages sammen med barnet
– Involvering av barnet i evaluering av planen. Evaluerer planen hver måned med barnet
Risikoarbeid
– Jevnlig risikovurdering i tråd med barnets fungering og utvikling
– Risikovurderinger forut for aktivitet hvor det vurderes risiko forbundet med aktiviteten – trygghetsplan
– Forebyggende kommunikasjon
Medvirkning
– Barnet skal involveres i alle prosesser som omhandler barnet selv
Relasjonsarbeidet er tilpasset barnet – til barnets beste ut fra fungering og behov
Familie- og nettverksarbeid
– Hvor skal barnet etter oppholdet
– Hvem er der for barnet under og etter oppholdet
– Hvilke relasjoner er forebyggende eller øker risiko for videre problematferd
Samarbeid med andre instanser
– Under og etter oppholdet
– IP
Relasjonsbehandling
Miljøterapi kan også kalles relasjonsbehandling (Skårderud og Sommerfeldt, 2013). De unge får mulighet til å etablere relasjoner til terapeutene allerede i førinntaksfasen. Dette sikrer ungdommens og familiens behov for forutsigbarhet og trygghet i forkant av oppholdet på barnevernsinstitusjonen.
Relasjoner bygger på tillit, og ungdommens medvirkning er viktig i dette arbeidet. Vi er opptatt av å respektere de unge for hvem de er, og ikke for hva de gjør.
Nødvendig grensesetting
Relasjonsarbeid handler ikke bare om å være en foretrukket person som gir ungdommen trygghet til å snakke om de vanskelige tingene. Den samme personen skal også kunne sette nødvendige grenser, som å opprettholde husregler.
Eksempler kan være at den unge får på plass en normal døgnrytme, ivaretar sin personlige hygiene, holder orden på rom, går på skole og har positive fritidsaktiviteter. Ved å tilpasse oppgaver og ansvar til den enkelte, ser vi at dette skaper en positiv selvfølelse for den unge.
Mestring og belønning
Vi legger til rette for at ungdommen kan utvikle mestringsstrategier og bedre evne til å tilpasse seg normer og regler – ikke bare på avdelingen, men også i samfunnet. Vi forankrer dette arbeidet i aktivitetsplaner knyttet til belønning i ungdommens hverdag.
Dynamisk handlingsplan
Gjennom god kartlegging og kunnskap om ungdommenes ressurser og risikoområder, lager vi en handlingsplan som ivaretar balansen mellom støtte og utfordring. Handlingsplanen er et dynamisk verktøy, som til enhver tid skal samsvare med ungdommens situasjon under oppholdet.
Traumebevisst omsorg er en overordnet forståelsesramme vi bruker når vi legger til rette for miljøterapien, som er beskrevet over. Denne forståelsesrammen danner også grunnlaget for hvordan vi jobber med alle våre metoder i sin helhet.
Felles praksis
Vi tar utgangspunkt i en arbeidsmodell som gjør oss i stand til å møte ungdommene på en åpen og utforskende måte, gjennom en felles praksis. Hensikten er å avdekke og endre atferd som hemmer ungdommens utvikling. Vi er opptatt av å gjøre dette på en måte som ikke krenker den unge.
Ungdommens tidligere erfaringer
Vår oppgave er å hjelpe ungdommen til å forstå og regulere uhensiktsmessige tanker, følelser og atferd de har med seg fra tidligere omsorgssituasjoner. Vår kunnskap om ungdommens tidligere erfaringer er et viktig verktøy for å avdekke triggere hos den unge, som skaper uro og utrygghet.
Mentalisering handler om hvordan vi tolker våre egne og andres tanker, følelser og intensjoner, gjennom kroppsspråk, stemmeleie og valg av ord.
Når vi ikke umiddelbart forstår hva den andre prøver å formidle, men aktivt prøver å finne ut av det, kaller vi det eksplisitt mentalisering. «Holding mind in mind», å være opptatt av egne og andres mentale tilstander, å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden og å forstå misforståelser, er alle definisjoner på mentalisering.
Hjelp til å tolke andre
Mange av våre ungdommer trenger hjelp til å tolke andre på en måte som fremmer godt samspill. Evnen til å mentalisere henger sammen med hvilken erfaring vi har med tilknytning til andre mennesker. En trygg tilknytning fremmer mentaliseringsevnen, mens en utrygg hemmer denne evnen.
Tilknytning og relasjon
Tilknytning har betydning for hvordan ungdommen ser seg selv og hva de, ut fra erfaring, kan forvente av omgivelsene i en gitt situasjon.
I Stendi har vi en kunnskapsbasert tilnærming til de unge for å øke vår forståelse for hva som skaper og opprettholder problemer for dem. En slik tilnærming er spørrende og preges av at vi utforsker sammen med ungdommen. Med varme og oppmerksomhet stiller vi konkrete spørsmål, forklarer og informerer.
Negativ indre «stemme»
Ungdommen vi jobber med er ofte preget av selvforakt, skyld og skam. De er preget av at de har opplevd nederlag og har en indre «stemme» som er negativ. Disse negative forestillingene ungdommen har om seg selv skaper en ond sirkel mellom tanker, følelser og handlinger.
Målet er å bryte den onde sirkelen
Målsetningen er å hjelpe de unge med å bryte denne onde sirkelen og skape mer hensiktsmessige tanke- og atferdsmønstre. Vi ønsker å få ungdommen til å snakke til og om seg selv på en positiv måte.
Motiverende intervju
Ved kunskapsbasert tilnærming kommuniserer vi med ungdommen ved hjelp av ett «motiverende intervju». Miljøpersonalet praktiserer et sett verdier og holdninger som tar utgangspunkt i at ungdommen er eksperten i eget liv, og at det å skape endring ligger i ungdommen selv.
Modellen «trygghetssirkelen» i barnevern
Det finnes to grunnleggende behov hos barn:
1. Behovet for beskyttelse og omsorg
2. Behovet for å undersøke og mestre verden
Begge behovene må være dekket for å oppnå trygghet og livsglede. Modellen «trygghetssirkelen» gir oss et verktøy for å forstå hva som er normal utvikling. Barn og unge innen barnevern kan ha utrygg tilknytning, noe som kan gi villedende signaler på egne omsorgsbehov. Ved å forstå dette kan vi bruke denne kunnskapen på tiltak som møter den unges virkelige omsorgsbehov.
Med utgangspunkt i barnets utviklingshistorikk legger vi til rette for tiltak som støtter videre utvikling, tilpasset det enkelte. Vår målsetning er å gi den unge en normal hverdag med en trygg omsorgsbase, ved hjelp av vår kompetanse.
Vi jobber systematisk med å observere og kartlegge ungdommens risikoatferd og andre risikofaktorer i eget liv. Vi bruker ulike kartleggingsverktøy utfra behov og bestilling fra oppdragsgiver.
Lederen på den aktuelle avdelingen kvalitetssikrer all kartlegging. Eventuelt gjør lederen dette i samråd med psykologspesialist eller spesialisthelsetjeneste som er ansvarlig for avdelingens eksterne veiledning.
Vi vurderer risiko systematisk. Risikovurderingene benyttes på flere nivåer og innenfor alle områder i vår barnehjemsdrift.
Vurdering i forkant av aktivitet
Vi gjør en risikovurdering før aktiviteter ungdommen skal være med på. Da bruker vi en skjematisk fremstilling av ungdommens risikoområder knyttet til bestemte aktiviteter. Et eksempel kan være samvær. Risikovurderingen skal hjelpe ungdommen med å lage gode strategier gjennom samtaler i forkant av aktiviteter med økt risiko. Samtidig skal risikovurderingen skape forutsigbarhet og innsikt med tanke på konsekvenser.
Samkjøring og evaluering
Risikovurderingene bidrar også til en trygg og felles tilnærming. Vurderingene gjør det mulig for oss å være samkjørte i møte med ungdommens risikoatferd. Risikovurderingene er også grunnlag for jevnlig evaluering, slik at vi alltid tilpasser oss ungdommens utvikling.
Risikovurdering for bofellesskapet
I tillegg utføres risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS) for hvert bofellesskap. Her kan vi for eksempel gjøre vurderinger knyttet til de ungdommene som plasseres sammen (matching) og belastninger på oss som miljøpersonale. Vi vurderer ungdommenes individuelle risikoatferd, risikofaktorer knyttet til sosiale forhold ved avdelingen og risiko knyttet til oppbevaring av farlige kjemikalier, brannutstyr o.l.
Den som har hovedansvaret for ungdommen (tiltaksansvarlig) har ansvar for å koordinere og gjennomføre utviklingssamtaler med den unge. I visse tilfeller vil også foreldre, eller andre viktige personer i ungdommens nettverk, kunne delta i slike samtaler. I utviklingssamtalene utarbeider vi blant annet mål for reiser hjem, hvor trening på samvær og egenmestring er viktig.
Positiv fremtid
Hensikten med utviklingssamtalene er å systematisere endringsarbeidet sammen med ungdommen. Samtalene skal gjøre det lettere for den unge å forstå hvordan tidligere erfaringer påvirker livet deres i dag. Sammen forsøker vi «å skrive om historien». Vi ønsker at ungdommen skal se seg selv i en positiv fremtid til tross for tidligere erfaringer og utfordringer.
Funksjonsanalysen er en kognitiv (kunnskapsbasert) tilnærming for å forstå og endre et negativt atferdsmønster. Tanken bak funksjonsanalysen er at ulike hendelser, situasjoner og følelser utløser problematferden, mens følgene av atferden er det som opprettholder den. Vi bruker funksjonsanalyse som verktøy når vi ønsker å finne ut hva som utløser og opprettholder utfordrende atferd for våre ungdommer.
Tanke- og atferdsmønster
Ungdommene vi jobber med er ofte preget av selvforakt, skyld og skam. De er preget av at de har en indre «stemme» som er negativ. Denne negative «stemmen» er pådriver til ungdommens atferdsutfordringer. Vi hjelper dem til et mer hensiktsmessig tanke- og atferdsmønster.
ABC-modellen
Når vi har avdekket uheldig atferd, bruker vi en modell (ABC-modellen) som hjelper oss å finne utløsende faktorer (triggere) før eller under selve atferden. Det kan for eksempel være mennesker, steder eller aktiviteter. I tillegg ser vi på hvilke konsekvenser atferden har for ungdommen og sannsynligheten for gjentakelse.
Tegnøkonomi er et system for atferdsendring som vi enkelt kan tilpasse den enkelte ungdom. Dette systemet har vist seg å gjøre det lettere for ungdommen å endre uhensiktsmessig atferd. Tegnøkonomi baserer seg på prinsippet om at en person endrer atferd ut ifra hva som “lønner seg”.
Medvirkning
Vi observerer og kartlegger den unge systematisk gjennom hele oppholdet på institusjonen. Den unge får delta gjennom åpen dialog rundt det vi har observert. I kartleggingssamtaler kan ungdommen selv fortelle om sine styrker og utfordringer.
Målatferd
Målatferd er atferd vi ønsker å observere eller endre. Hensikten kan være å få mer eller mindre av atferden, få den til å skje i passende situasjoner eller utvikle den. Målatferd kan være både ønsket og uønsket atferd.
Overskuddsatferd
Atferd vi ser for mye av, og som vi ønsker å redusere, kaller vi overskuddsatferd. Eksempler på dette kan være sosialt uakseptabel atferd, som truende eller unnvikende væremåte.
Underskuddsatferd
Atferd det er for lite av, og som vi ønsker å se mer av, kaller vi underskuddsatferd. Dette kan for eksempel være selvhjelpsferdigheter som god hygiene, døgnstruktur eller det å sette trygge grenser for seg selv.
Motivasjonssystem
Gjennom observasjoner og kartlegginger utarbeider vi et motivasjonssystem tilpasset den enkelte ungdom. Vi tilpasser også valg av målatferd og belønning til den enkelte ungdom. Vi er opptatt av å bygge opp en indre motivasjon hos ungdommen, som på sikt vil kunne bidra til varig endring.
Trygghet og sikkerhet
Vi forebygger konflikter ved å være i forkant av situasjoner.
Trygghet i arbeid
Trygghet i arbeid (TIA) er et program vi bruker som del av vårt arbeid med trygghet og sikkerhet. Hensikten med programmet er å sørge for at vi har nødvendig kunnskap for å ta vare på beboernes og vår egen sikkerhet på institusjonene.
Forebygging av tvang
Gjennom TIA-programmet forebygger og unngår vi tvang som ikke er absolutt nødvendig for å sikre forsvarlig omsorg og trygghet for alle. Programmet inneholder teknikker som verner om personens integritet.
Trening i konflikthåndtering
Miljøpersonalet har erfaring og trening i å håndtere konflikter. På den måten skal ungdommen oppleve at følelsene deres blir møtt med respekt og forståelse, på tross av uheldig atferd. God konflikthåndtering får vi til gjennom kompetanse innen:
– kommunikasjon
– aggresjonsteori
– holdninger
– grensesetting
– samhandling
– etikk
– risikovurdering
Vi forebygger konflikter ved å være i forkant av situasjoner.
Trygghet i arbeid
Trygghet i arbeid (TIA) er et program vi bruker som del av vårt arbeid med trygghet og sikkerhet. Hensikten med programmet er å sørge for at vi har nødvendig kunnskap for å ta vare på beboernes og vår egen sikkerhet på institusjonene.
Forebygging av tvang
Gjennom TIA-programmet forebygger og unngår vi tvang som ikke er absolutt nødvendig for å sikre forsvarlig omsorg og trygghet for alle. Programmet inneholder teknikker som verner om personens integritet.
Trening i konflikthåndtering
Miljøpersonalet har erfaring og trening i å håndtere konflikter. På den måten skal ungdommen oppleve at følelsene deres blir møtt med respekt og forståelse, på tross av uheldig atferd.
God konflikthåndtering får vi til gjennom kompetanse innen:
– kommunikasjon
– aggresjonsteori
– holdninger
– grensesetting
– samhandling
– etikk
– risikovurdering
Barn og unge i denne målgruppen har ofte hatt sine første erfaringer med rusmidler. Rusmisbruket er ikke alltid avdekket eller kartlagt før ungdommen kommer til oss. Hvilke typer rusmidler ungdommen bruker eller har brukt, og hvor hyppig de ruser seg, varierer. De unge kan også ha fått tilleggsproblemer som følge av rusmisbruket. Da er det viktig med kunnskap om rus innen barnevern.
Motivasjon og samarbeid
Vi jobber aktivt med å hindre rusmisbruk blant ungdommene. Dette gjør vi ved å styrke deres sosiale ferdigheter, introdusere dem for positive miljøer og aktiviteter. I tillegg støtter og motiverer vi dem til å gå på skolen. I samtalene med de unge fokuserer vi på holdninger, atferd og fremtidsønsker. Vi skaffer oss oversikt over ungdommenes nettverk og samarbeider med helse, skole og politi.
Rusfritt miljø
I innflyttingsfasen kartlegger vi eventuelle rusmisbruk hos ungdommene. Personalet må kjenne til ulike rusmidler og kunne gjenkjenne tegn og symptomer hos de unge. Målet er å hindre rusmisbruk ved å redusere trangen til å ruse seg og øke motivasjonen for avholdenhet. Vi ransaker rom ved mistanke om oppbevaring av rusmidler. Dette gjør vi for å sikre et rusfritt og trygt miljø.
Forebygging
Vi jobber med å gjøre ungdommen bevisst på egne motiver, holdninger og atferd knyttet til rusmisbruk. På denne måten kan vi videre jobbe med forstyrrende tanker og inntrykk som kan lede til rusmisbruk. Så kartlegger vi eventuelle triggere som fører til at ungdommen ruser seg. På denne måten kan vi hjelpe de unge å motstå rusmisbruk.
Rus som smerteuttrykk
Vi vet at rusmisbruk kan være et uttrykk for smerte fra bakenforliggende traumer. Derfor møter vi alle unge med en traumebevisst tilnærming og forsøker å se ungdommen bak rusatferden.
Ungdom påvirkes av hverandre, både positivt og negativt. Vi jobber aktivt for å begrense negativ påvirkning mellom de unge.
Dette er noen av våre tiltak mot negativ påvirkning:
– Tilrettelagt miljø: Vi skaper meningsfulle dager med positive venner og fokus på mestring og støtte.
– Individuelle risikovurderinger: Vi vurderer risiko for hver ungdom, både individuelt og sammen.
– Gruppemetodikk: Vi bruker gruppearbeid for å påvirke ungdommene positivt når det gjelder holdninger, motivasjon for endring og utvikling i tråd med målene.
– God dialog internt: Vi opprettholder god kommunikasjon mellom avdelingene for å hindre negativ læring mellom ungdommene. Dette sikrer nødvendig kunnskap, oversikt, samarbeid og kontroll.
– Samarbeid med andre instanser: Vi har god dialog og tett samarbeid med andre instanser der ungdommene ferdes. På denne måten blir de unge lettere inkludert i miljøer som er bra for dem.
– Lokal ledelse: Institusjonsledere med sin spesielle og verdifulle innsikt jobber kun med noen få avdelinger i sitt område.
Vi bruker gruppearbeid basert på miljøterapi i våre institusjoner. Målet er å tilby en felles arena for sosialisering hvor ungdommen kan lære om holdninger, verdier, normer, og tabuer.
Tidlig og sen sosialisering
Vi deler inn sosialisering i primær og sekundær sosialisering. Primær sosialisering skjer i tidlige barneår, mens sekundær sosialisering skjer senere, for eksempel i utdanning eller jobb. For unge som ikke før har fått primær sosialisering, blir ungdomsgruppen en viktig arena. Ungdommens sekundære sosialisering jobber vi med i eksterne miljøer som skole, fritidsaktiviteter og vennerelasjoner. Denne kunnskapen er nødvendig for å forstå ungdom innen barnevern.
«Familien» – det er oss, det
Primær sosialisering har som mål å gjøre ungdommene bedre rustet til å håndtere sosiale krav utenfor familien. For våre ungdommer består «familien» av avdelingens ungdomsgruppe og oss som miljøpersonell. Den enkelte avdeling sikrer nødvendig innsikt i ungdomsgruppen gjennom systematiske observasjoner. Innsikten bruker vi til å skape treffpunkter, for eksempel i ungdomsmøter, med mål om positiv læring hos den enkelte ungdom.
Positivitet
Når ungdommen viser bra atferd, bruker positive forsterkere, som ros. Ved negativ atferd, som konfliktsituasjoner, fokuserer vi på å “fikse relasjonene”. Da er god kommunikasjon og oppfølging av den enkelte ungdom viktig. I noen tilfeller bruker vi ungdomsgruppen for å diskutere situasjonene. På den måten kan selv negative hendelser bidra til noe positivt, slik som kunnskap, innsikt, og felles forståelse for hvordan man håndterer konflikter innen barnevern.
Vi har et rikt mangfold av aktiviteter i vårt miljøterapeutiske tilbud. Ungdommene får tilbud om aktiviteter med og uten voksne. Vi velger aktiviteter med utgangspunkt i både ungdommens egne ønsker, men også våre ønsker om å introdusere positiv aktivitet eller samhandling i felles aktiviteter.
Det skumle blir trygt
Vi forstår at det kan være skummelt å delta på aktiviteter, enten de er organiserte eller ikke. Vi legger derfor vekt på å trygge de unge og motivere dem til å delta. Vi har erfart at gleden og opplevelsen av å mestre, ofte styrker ungdommens selvbilde og tro på seg selv.
Vi inviterer de unges foreldre og venner
I Stendi har vi flere ulike tradisjoner, gjerne knyttet til høytider og merkedager. Foreldre, venner og ansatte blir gjerne invitert til flere av disse feiringene.
Kultursensitivitet i praksis
Vi ser på kultur som et mønster av tanker, følelser og handlinger. Kultursensitivitet betyr å være oppmerksom på kultur i bred forstand, inkludert familiekultur og faglig kultur. Vi utøver kultursensitivitet ved å reflektere over egne holdninger, samt å diskutere kultur i ulike møter. Vi anser kunnskap om og forståelse for kultur som grunnleggende for å praktisere kultursensitivitet.
Åpen for det ukjente
Å forstå sin egen kultur og være bevisst eget ståsted er grunnleggende. Dette påvirker miljøpersonalets evne til å akseptere, forstå og være åpen overfor det som er nytt og fremmed. Kultursensitivitet gir oss muligheten til å se utfordringer fra den enkelte ungdoms perspektiv, noe som er avgjørende for å løse reelle problemer.
Flerkulturell bakgrunn
Vår kultursensitivitet viser seg i flere situasjoner, som når vi er sammen med ungdommene og når vi legger til rette for deres hverdag. Vi søker etter kunnskap for å forstå og ivareta de unge best mulig, basert på deres bakgrunn og kultur. For å få til dette, opprettholder vi kontakt med deres trossamfunn og etniske miljøer, og vi bruker miljøarbeidere med flerkulturell bakgrunn som en trygghet for ungdommen.
Egen identitet og tilhørighet
Selv om ungdommen velger å distansere seg fra sin egen etnisitet, har miljøpersonalet fortsatt sensitivitet til ungdommens kulturbakgrunn. Målet er å motivere og skape stolthet og trygghet rundt egen identitet og tilhørighet. Vi bruker mat, tradisjoner, kontakt med familien og aktiviteter for å jobbe med ungdommens kulturelle og etniske bakgrunn.
Samarbeid med familie og nettverk
Kontakt med familien er avgjørende for å forstå viktige tradisjoner og kulturelle aktiviteter for ungdommen. Gjennom nært samarbeid jobber vi for å opprettholde viktige tradisjoner, som feiring av høytider, gjennom et tett samarbeid med familie og nettverk.
Kunnskapsgrunnlag for vår kompetanse innen barnevern
Vår kunnskap bygger på oppdatert teori, forskning og erfaring, der det enkelte barns behov står i sentrum. Her er en oversikt over teoriene vi bygger vår kunnskap på innen barnevern:
- Utviklingsteori
- Tilknytningsteori
- Traumeteori
- Kommunikasjonsteori
- Sosial læringsteori
- Systemteori
- Mentalisering
