Ble fosterforeldre i 40-årene
Lene og Jostein ble fosterforeldre for første gang for bare tre måneder siden, og fikk livet fylt av nye rutiner, gleder og utfordringer. – Vi har fått to fantastiske små jenter, og det har vært en gave å bli kjent med dem, smiler Lene.
Lene (47) og Jostein (46) hadde lenge vurdert å bli fosterforeldre, men ville vente til tiden var riktig. Paret bor i en enebolig i en liten bygd i Buskerud, og har nylig åpnet hjemmet sitt for to små søstre.
En nøye gjennomtenkt prosess
– Vi har snakket om det i mange år, sier Jostein, men det var viktig for oss at våre egne barn, på 17 og 23 år, var delvis ute av redet og at de støttet avgjørelsen vår. Nå som vi har mer tid og overskudd, føltes det helt riktig.
Lene, som tidligere har vært miljøarbeider for psykisk utviklingshemmede og personer med sterk utagering, er nå fostermor på heltid. Fosterfar Jostein er på sin side i full jobb i energibransjen. Begge er de erfarne i foreldrerollen, og det er med synlig glede og iver de nå er i gang med runde to.
– Dette har vært en av de mest givende opplevelsene i livet vårt.
Fostermor Lene (47)
Paret har lagt vekt på å bli matchet med yngre barn.
– Ettersom dette er første gang vi er fosterforeldre, ønsket vi å gi en ny start til barn som ikke hadde for mange tunge utfordringer fra fortiden, forklarer Lene. De to søstrene som kom til dem, har vist seg å passe perfekt inn.
Rutiner som skaper trygghet
Dagen starter rolig i huset, og det er ingen tilfeldighet.
– Vi legger opp til ro om morgenen ved å forberede alt kvelden før, sier Lene. Matpakkene blir smurt og klærne lagt frem, og jentene får være med på oppgavene. Slik lærer de små ting, som hvorfor ikke alle klær kan vaskes sammen i vaskemaskinen.
Det bevisste valget om å vente med SFO har også vært positivt.
– Vi har brukt denne tiden på å bygge trygghet og relasjon. Det har fungert veldig bra, forteller Lene. Hun får stjerner i øynene når hun deler en historie fra nylig:
– Da jeg var på vei ut på gårdsplassen en dag, snudde jeg meg for å vinke til minstejenta i vinduet. Da hadde hun formet hendene sine som et hjerte mot meg.
Samholdet mellom søstrene
Å ta imot biologiske søsken kan være både en fordel og en utfordring. For Lene og Jostein har det vært mest av det første.
– De har en helt spesiell trygghet i hverandre, sier Lene.
– Selvfølgelig kan gamle vaner fra deres tidligere liv dukke opp, men vi jobber med hvordan vi kommuniserer med hverandre. Vi spør for eksempel om de hører forskjell på å si ‘Nei, det vil jeg ikke!’ og ‘Nei, det har jeg ikke så lyst til,’ og det gjør de. Det er små skritt, men vi ser fremgang hver dag.
Mange følelser i sving
Jostein har alltid vært kjent som den rolige i familien, men å være fosterfar har vekket følelser han ikke helt hadde forutsett.
– Vi opplever en utrolig god respekt fra nærmiljøet for jobben vi gjør, sier han. Og når han forteller om minstejentas plan om å synge “Jul i Svingen” for hele familien på julaften, må han pause for å finne frem lommetørkleet.
– Man blir så stolt. Disse øyeblikkene er belønningen for alt vi gjør, sier Jostein. Lene nikker enig og legger til:
– Vi får stadig små tegninger og perlede smykker fra dem. Og for ikke lenge siden arrangerte de en spa-dag for meg, med håndklær på gulvet og tente lys. Det var bare så utrolig fint.
Utfordringer og mestring
Det er ikke alltid enkelt å være fosterforeldre. Lene og Jostein legger ikke skjul på det. For Jostein er frykten for at barna skal utagere offentlig det vanskeligste.
– Jeg er redd for hva det ville gjøre med dem, ikke for oss. Men vi har hatt gode samtaler med jentene, for å få dem til å forstå konsekvensene som kan komme, spesielt fra andre barn, legger han til.
Lene synes samværene med barnas biologiske foreldre er den tøffeste delen av jobben som fosterforelder.
– Jeg ser hvordan jentene blir stresset, og det gjør vondt å være vitne til det. Men det er viktig for dem å ha den kontakten, så vi gjør vårt beste for å støtte dem, sier hun.
For Lene er det største privilegiet som fosterforelder å kunne bidra til at barna blomstrer til tross for vanskelige utgangspunkt.
– Om du hadde lest beskrivelsen av jentene før de kom hit, ville du ikke trodd at de er de samme barna vi har hos oss nå. Vi ser mestring og glede hver dag, og det er helt fantastisk, sier hun med stolthet .
Råd til andre som vurderer å bli fosterforeldre
Lene og Jostein har flere råd til andre som vurderer å åpne hjemmet sitt.
– Stol på deg selv og beslutningene du tar. Gi barna tydelige rammer. Det gir trygghet, sier Lene. Jostein er enig og legger til:
– Sørg for at du har et godt støtteapparat. Vi kunne ikke vært mer fornøyde med oppfølgingen vi har fått fra Stendi. Våre konsulenter er alltid tilgjengelige, og det har vært en uvurderlig trygghet for oss.
Når Lene og Jostein ser fremover, er det med stor takknemlighet for reisen de har begitt seg ut på.
– Dette har vært en av de mest givende opplevelsene i livet vårt, og vi gleder oss til å følge jentene videre på veien, sier Lene.
Fyll ut skjemaet, og bli kontaktet for mer info
Vil du ha mer informasjon om det å bli spesialisert fosterhjem? Fyll ut skjemaet nedenfor og vi kontakter deg. Da kan du stille alle spørsmål du måtte ha om å bli fosterforelder.
