Enslig fostermor: Du må ikke være perfekt – bare trygg
Hun er enslig fostermor (52 år) , men huset hennes er alt annet enn tomt. Det er fylt med varme, to logrende hunder, og snart – et barn som trenger et nytt hjem.
Janne, som ikke er fostermorens virkelige navn, bor alene. Akkurat nå venter hun på å få sitt første barn som spesialisert fosterhjem. At hun er enslig, har aldri vært noen hindring. Tvert imot.
– Jeg har aldri følt meg alene i denne rollen.
Enslig fostermor (52)
En tanke som modnet over tid
– Første gang jeg vurderte å bli fostermor, var barna mine fortsatt små. Det var for tidlig. De trengte mammaen sin for seg selv, forteller Janne.
Men tanken slapp aldri taket. Da barna ble voksne og flyttet ut, begynte hun å lufte idéen med familie og venner. Hun brukte tid – et helt år – på å diskutere, kjenne etter og vurdere. Var hun klar? Kunne hun stå i det?
– Jeg fikk lov til å bruke den tiden jeg trengte. Stendi pushet meg aldri. Det betydde mye.
Et bevisst valg
Hun begynte som beredskapshjem, og har hatt to plasseringer hittil. Nå er hun i prosess for å ta imot et barn på fast basis, som enslig fostermor.
– En klar fordel med å være enslig er at du slipper å diskutere hver minste beslutning
Enslig fostermor (52)
– Jeg ønsket å være trygg før jeg sa ja. Jeg måtte vite at jeg kunne gi barnet det det trenger og at jeg hadde lyst. Ikke bare evne, men lyst, sier hun bestemt.
Hun beskriver rollen som fostermor som krevende, men dypt meningsfull.
– Det beste jeg vet, er å se barn blomstre. Når de begynner å stole på deg, og tør å slippe deg inn. Da vet du at du har gjort noe riktig.
Å være enslig fostermor – styrker og savn
Å være enslig fostermor betyr at hun tar hele ansvaret selv. Likevel opplever hun ikke at det er tungt.
– Har man en partner, kan man lettere bytte på når man står i krevende situasjoner og man har en sparringspartner i huset. Når det er sagt, kan jeg som enslig fostermor gjøre ting på min måte. Det gir en frihet. Og jeg har alltid noen å sparre med, for fagkonsulentene i Stendi er tilgjengelige hele døgnet.
– Jeg har aldri følt meg alene i denne rollen, påpeker den enslige fostermoren, som har god støtte i sine voksne barn og nære venninner. I tillegg deltar hun i nettverk med andre fosterforeldre, der de deler erfaringer og råd.
– En klar fordel med å være alene er at du slipper å diskutere hver minste beslutning, sier hun og ler.
Et hjem med ro, lys og varme
Janne bor i en lys og lun leilighet fylt med planter, strikketøy, varme farger – og hunder.
– Hundene mine gjør underverker for barna. De logrer og tar imot, og hjelper barna å senke skuldrene.
Hun husker spesielt ett barn som savnet sin egen hund. – Da ble det trygt å kunne kose med mine.
Hjemmet er lyst og åpent, og hundene hennes er aldri langt unna. I stuen står et stort langbord som vitner om fellesskap og varme. Her har måltider blitt spist, lekser lest og bursdager feiret – kanskje snart med et barn i huset igjen.
Enslig fostermor med fjellstøvler og tålmodighet
Janne er glad i naturen, og har ofte tenkt at fjellturene kunne bety mye for et barn som har hatt det vanskelig.
– Det er på Hardangervidda jeg ofte kjenner mest ro. Den roen har jeg lyst til å dele med et barn.
Hun tror på å vise at stillhet ikke er farlig, og at man ikke alltid må ha en skjerm foran seg. Samtidig er hun opptatt av at barna skal få beholde kontakten med vennene sine, også digitalt.
– Det handler om balanse. Og respekt for deres liv – og hvor de kommer fra.
Barn trenger ikke superhelter. De trenger stabile voksne
Den enslige fostermoren sier det som det er: – Mange av barna som trenger fosterhjem har opplevd å måtte ta vare på seg selv. Noen har til og med måttet ta vare på foreldrene sine.
Hun har lært å møte barna der de er, og la dem komme til henne i sitt eget tempo.
– Ett råd jeg gir videre til andre som vurderer å bli fostermor: Ikke treng deg på. La dem komme til deg. Noen ganger kan en liten lapp med en hyggelig hilsen bety mer enn man aner.
Og viktigst av alt: – Gi aldri opp. Vis at du tåler dem, også når de skyver deg unna. Det er ofte da de trenger deg mest.
Foreldre og barn – et samfunnsansvar
– Målet med å plassere et barn i et fosterhjem er at barna skal forenes med sin familie, når det er trygt og riktig, og så snart som mulig, poengterer “Janne”.
– Det beste jeg kan gjøre for dette barnet er derfor å ha et godt forhold til foreldrene. Jeg kan forstå at man lett kan falle for fristelsen å mislike dem, sier hun og forklarer: Man kan tenke at de ikke har vært snille ned barnet sitt.
Men foreldre vil sjelden barna sine noe vondt, og jeg tror ikke at noen er født onde. Ofte har foreldrene ikke hatt det så lett selv og trenger vel så mye hjelp som barnet. Jeg ser det som et samfunnsansvar å hjelpe både foreldre og barn. Mitt bidrag er å hjelpe barnet, sier den dedikerte fostermoren.
Klar for å ta imot – på ekte
Akkurat nå står Janne midt i prosessen med å bli godkjent som spesialisert fosterhjem – en rolle hvor hun er fristilt fra annen jobb og mottar lønn for oppdraget.
– Jeg har allerede hatt intervju med Stendi, og venter nå på neste steg: møte med barnevernet og barnet. Jeg håper virkelig det klaffer. For nå er jeg klar, avslutter den enslige fostermoren med sitt trygge smil.
Jannes tips til deg som vurderer å bli enslig fostermor:
- Bruk tid på å kjenne etter. Ikke hopp inn i noe du ikke er klar for.
- Sørg for støtte. Du trenger ikke stort nettverk, men noen du stoler på.
- Ta vare på deg selv. Gjør ting du liker – strikk, gå tur, kos deg!
- Sett realistiske forventninger. Du har brukt mange år på å forme dine egne barn. Ikke forvent mirakler over natta.
- Tør å være deg selv. Du trenger ikke være perfekt. Du trenger bare å bli.
Er du nysgjerrig på hvordan det er å være enslig fostermor gjennom Stendi?
Vi hjelper deg gjerne med informasjon og en uforpliktende samtale.
Fyll ut skjemaet, og bli kontaktet for mer info
Da kan du stille alle spørsmål du måtte ha om å bli fosterforelder.
