Traumebevisst omsorg (TBO)

Traumebevisst omsorg (TBO) handler om å skape trygghet, bygge relasjoner og støtte følelsesregulering hos barn og unge som har opplevd omsorgssvikt eller traumer. Gjennom forutsigbare miljøer og faglig forankret omsorg gir Stendi disse menneskene muligheten til å utvikle seg, mestre hverdagen og bygge tillit til omgivelsene.

Hva er traumebevisst omsorg (TBO)?

Traumebevisst omsorg, også kalt TBO, er en omsorgsfilosofi som tar utgangspunkt i hvordan psykologiske traumer påvirker menneskers utvikling, relasjoner og fungering i hverdagen. Målet med TBO er å skape trygge, forutsigbare miljøer hvor personer som har opplevd omsorgssvikt eller overveldende livshendelser får støtte til å utvikle seg og bygge tillit til omgivelsene.

Erfaringer som påvirker hjernen

Mange av dem vi i Stendi yter omsorg for har erfart vold, rus, psykiske lidelser eller mangel på stabil omsorg. Disse erfaringene kan påvirke hjernens utvikling og evnen til å regulere følelser og knytte seg til andre. TBO hjelper omsorgspersoner med å forstå reaksjoner og tilpasse omsorgen deretter.

Bygger på forskning

TBO er ikke en metode, men et rammeverk som bygger på forskning innen nevrobiologi, tilknytningsteori og utviklingspsykologi. Det gir fagpersoner og omsorgsgivere en felles forståelse av hva traumatiserte personer trenger for å føle seg trygge, utvikle sunne relasjoner og håndtere stress på en mer hensiktsmessig måte.

De tre grunnpilarene i traumebevisst omsorg

TBO bygger på tre grunnpilarer som er avgjørende for utviklingstraumer og helbredelse: trygghet, relasjon og følelsesregulering.

Grunnpilar 1: Trygghet

Personer som har opplevd traumer, har ofte en grunnleggende følelse av utrygghet. De kan være i konstant alarmberedskap og reagere sterkt på situasjoner som minner dem om tidligere skadelige opplevelser.

For å skape trygghet må omsorgsgivere:

• skape forutsigbare rammer og rutiner.
• være tålmodige og tydelige i kommunikasjonen.
• identifisere triggere og tilpasse miljøet for å redusere stress.
• gi rom for å uttrykke følelser uten å bli avvist eller straffet.

Eksempel: En ungdom i barnevernet som har opplevd omsorgssvikt, kan være vant til at voksne ikke holder ord. Når en ansatt sier at de skal spille et spill etter middag, men glemmer det, kan ungdommen reagere med sinne eller tilbaketrekning. Tilnærming med traumebevisst omsorg innebærer at den ansatte erkjenner feilen, gir en oppriktig unnskyldning og viser at de tar ungdommens opplevelse på alvor.

Grunnpilar 2: Relasjon

Sterke, trygge relasjoner er fundamentet for utvikling. Personer som har opplevd omsorgssvikt eller svik fra tidligere omsorgspersoner, kan ha en grunnleggende mistillit til andre og prøve å holde dem på avstand. De kan teste grenser, avvise omsorg eller utagere for å se om de voksne blir værende.

For å bygge relasjonell trygghet må omsorgsgivere:

• møte personen med varme og forståelse, selv når de avviser omsorg.
• skape en stabil og forutsigbar relasjon over tid.
• gi positive opplevelser av samspill med voksne.
• tåle reaksjoner uten å svare med avvisning eller straff.

Eksempel: Et barn i et fosterhjem kan til stadighet si at hen “ikke hører hjemme der” eller be om å bli flyttet. Dette kan være en forsvarsmekanisme fordi barnet har erfart at voksne ofte forsvinner. Fosterforeldrene kan møte dette ved å si: “Vi ønsker at du skal være her. At du er usikker kan vi forstå, men vi gir deg ikke opp”, og dermed vise at relasjonen er stabil.

Grunnpilar 3: Følelsesregulering

Personer som har opplevd traumer, kan ha store utfordringer med å regulere følelser. De kan bli overveldet av sinne, frykt eller tristhet, og reagere med utagering, tilbaketrekning eller dissosiasjon (frakobling fra virkeligheten).

Omsorgspersoner kan hjelpe ved å:

• lære dem å kjenne igjen følelsene sine.
• hjelpe dem med å sette ord på hva de opplever.
• modellere rolig og regulert atferd i vanskelige situasjoner.
• bruke verktøy som toleransevinduet (beskrevet nedenfor) for å forstå personens tilstand.

Toleransevinduet

Begrepet toleransevinduet er sentralt innen traumebevisst omsorg og beskriver hvordan mennesker fungerer best når de er i en optimal aktiveringstilstand (spenningsnivå). Når en person er innenfor sitt toleransevindu, kan vedkommende ta imot læring, kommunisere og bearbeide inntrykk.

Alarmberedskap

For å forstå toleransevinduet, er det viktig å forstå mekanismene fight, flight og freeze.

Et menneske vil enten sloss, rømme eller fryse – en naturlig reaksjon for alle i skremmende situasjoner. Noe som ligger dypt i vårt alarmberedskap, men som ikke alltid er like lett å gjenkjenne.

• «Fight» er ikke bare at man sloss med knyttnever; man kan bli overaktivert, sint, ute av seg eller hyperaktiv. Noen greier ikke finne roen, får motorisk uro.
• «Flight» kan være en tilbaketrekning, et barn som vil gå på rommet, som ikke orker å snakke med deg, som avviser.
• «Freeze» er en reaksjon som for visse personer kan føre til at de dissosierer (distanserer seg) så mye at de blir helt borte, altså nesten besvimer.

Hvis de blir overaktivert (fight/flight) eller underaktivert (freeze), kan de miste evnen til å tenke klart. Målet er å hjelpe dem tilbake innenfor toleransevinduet gjennom trygg og stabil støtte.

Eksempel: Et barn i en institusjon kan reagere med kraftig sinne når en ansatt setter en grense. En tilnærming med traumebevisst omsorg vil innebære å ikke straffe eller irettesette, men heller si: “Jeg ser at du ble sint nå. Hva skjedde? Hva kan vi gjøre annerledes neste gang?” På denne måten hjelper man ungdommen til å forstå egne følelser og finne mer hensiktsmessige måter å uttrykke dem på.

Hvordan bruker Stendi traumebevisst omsorg i praksis?

I Stendi er TBO en grunnleggende tilnærming i arbeidet med barn og unge som har opplevd omsorgssvikt eller traumer. Våre ansatte og fosterforeldre får opplæring i hvordan de kan forstå reaksjoner i lys av traumatiske erfaringer og gi den omsorgen som trengs for å skape trygghet og utvikling.

Stendi som omsorgsleverandør

Stendi er Norges største private omsorgsleverandør, og vi er ledende innen kvalitetsbasert omsorg for mennesker med sammensatte behov. Vi er forpliktet til å gi våre brukere en trygg og stabil hverdag, og vi investerer i kompetanseutvikling for våre ansatte og omsorgspersoner.

Kilder:

Van der Kolk, B. (2014). The Body Keeps the Score: Brain, Mind, and Body in the Healing of Trauma. Best-selling Trauma Research Author | Bessel van der Kolk, MD.