Fosterforeldre i 50-årene sitter sammen ute
Illustrasjonsfoto

Det er ikke tilfeldig at en søskenflokk på fire ble plassert hos Lise og Torbjørn. De er begge erfarne fosterforeldre og fristilt fra andre jobbforpliktelser. 

Det hele startet for 20 år siden. Lise var da alenemor og jobbet i barnehagen til sine to barn. Da hun ble fostermor på heltid, kunne hun vie mer tid og omsorg til hvert barn. Samtidig fikk hun gleden av å hjelpe noen som ikke allerede hadde et godt hjem. – Det føltes enda mer meningsfullt, mimrer Lise og skjenker varm kaffe i fargerike kopper. 

Egne barn ute av redet 

Lise og Torbjørn er nå i 40- og 50-årene og har til sammen hatt 15 fosterbarn. Den yngste bare fire år gammel. Paret har hatt både korttidsplasseringer og barn som har vært hos dem i opptil fem år. Deres egne barn har alle flyttet hjemmefra. Likevel er det ingen soverom som står tomme i den sjarmerende, nyoppussede eneboligen i Larvik. 

Tryggere og mer erfarne 

– Den største fordelen med å være fosterforeldre i vår livssituasjon er at vi har både ekstra plass, tid og omsorg å gi, ler Lise. Hun kikker bort på Torbjørn, som nikker og legger til: Nå er vi dessuten tryggere, mer erfarne og kan lettere stå i ting.  

Tøffe tak 

Fosterforeldrene, som de siste to årene har hatt en søskenflokk på fire, stikker ikke under en stol at det til tider kan være tøffe tak. – Det handler oftest om negative ting barna opplever utenfor hjemmet. Da har det vært fint å være deres trygge havn, der de kan være seg selv og få utløp for hva de har opplevd, forklarer Lise. Hun presiserer at det likevel stort sett er veldig hyggelig og fint med fosterbarn i huset.  

Rutiner og rammer 

– Dagen starter med at ungene står opp, og da er det litt kaos her, ler Lise, men legger til at de også er veldig flinke til å ordne seg selv og smører sin egen niste.  

Mens barna er på skolen, har paret tid til husarbeid, klesvask og innkjøp. 

– Vi har noen enkle regler i huset. Om noen går ut, må de fortelle hvor de går. Det gjelder både barn og voksne. Vi samles til middag klokka fem, før vi kjører ungene til fritidsaktivitetene deres. Og når kvelden kommer, legger de mobilene sine til lading i stua før de legger seg. Dette er rutiner vi har hatt fra dag én og som fungerer veldig fint, forklarer Lise. Torbjørn er enig. 

Gikk all in 

Torbjørn, som har jobbet mange år i industrien, hadde ingen erfaring med fosterbarn før han møtte Lise. Men han oppdaget fort hvilken gave det er å kunne hjelpe andre barn og familier som har det vanskelig.  Med egne barn ute av redet, bestemte også han seg for å gå all in. Han var spent på hva sjefen ville si, men det skulle vise seg å bli en positiv opplevelse. 

Støttende arbeidsgiver 

Han fikk permisjon fra jobben sin. Først et halvt år, som skulle vise seg å bli til to. – De ser på det som et viktig samfunnsoppdrag som de ønsker å ta del i, forklarer Torbjørn. Tydelig stolt og rørt over sin rause og forståelsesfulle arbeidsgiver. Snart skal han tilbake i full jobb, ettersom de fire fosterbarna deres skal flytte tilbake til sine biologiske foreldre.  

Prisen for å åpne hjertet sitt 

– De flytter ut om bare noen dager, meddeler Lise. Hun svelger og griper etter kaffekoppen. Hun finner raskt tilbake til smilet og fortsetter standhaftig: Men jeg er veldig glad på deres vegne. De gleder seg, og det er det viktigste. Det har vært to innholdsrike år med mye positivt å se tilbake på.

Fargerike kaffekopper på et stuebord

Belønningen 

– Alle framskrittene ungene viser i hverdagen er det vi gleder oss mest over, sier Torbjørn og legger til: Det er det som er den største belønningen for oss.  

Lise lyser opp og kommer på en kommentar et tidligere fosterbarn hadde publisert på facebook: «Jeg er så glad for at jeg fikk komme til Lise og dem. Heldige er de som får komme dit.» – Når selv de barna som har fremstått mest negative kommer med sånne tilbakemeldinger flere år etterpå… Lise trenger ikke si mer. Takknemligheten er til å ta og føle på. 

Paret er dessuten glade for alt de selv har lært som fosterforeldre. Blant annet har de fått et unikt og berikende innblikk i andre kulturer. – Vi har ikke alltid vært enige med våre fosterbarn, men hos oss er det lov å mene hva man vil, konstaterer Lise.  

Baksiden 

Alle spesialiserte fosterhjem har jevnlige møter i hjemmet sitt med ulike instanser, som barnevernet, Bufetat og tilsynsfører fra kommunen. – Vi forstår at det er nødvendig, men ungene vil jo helst bare ut og være med vennene sine, ler Lise.  

– Man må også tåle negative holdninger til rollen som fosterforeldre. Heldigvis er de fleste positive, men noen, spesielt andre foreldre, kan antyde at dette er noe vi gjør for pengenes skyld, forklarer Lise. Men paret lar seg ikke affisere av dette og sier bare: Hva er da årsaken til at det er et sånt skrikende behov for flere fosterhjem?  

Råd og inspirasjon fra de erfarne fosterforeldrene 

Tålmodighet, toleranse og raushet må til for å lykkes som fosterhjem, mener Lise og Torbjørn. De ønsker at nye fosterforeldre skal være forberedt på at det kan føles litt skremmende i starten når fremmede barn flytter inn i huset.  

– Litt som å være gjest i eget hjem, forklarer Lise. – Men dette går seg til i løpet av noen uker, forsikrer den erfarne fostermoren, og legger til: Det er dessuten mye støtte å få fra veilederne våre i Stendi.  

Positiv innstilling 

De oppfordrer også til å velge sine kamper. – Prioriter noen få forbedringsprosjekter. Det kan være å snakke pent om hverandre eller å ha alminnelig hygiene, som dusj og deo, utdyper paret. – Særlig hvis de er ungdommer, tilføyer Lise lattermildt. 

– Om man henger seg opp i det negative, er det bare det man ser. Tenk positivt! Da vil du få mange gode opplevelser med dine fosterbarn, sier Lise og Torbjørn, som allerede gleder seg til neste plassering.

Fyll ut skjemaet, og bli kontaktet for mer info

Vil du ha mer informasjon om det å bli spesialisert fosterhjem? Fyll ut skjemaet nedenfor og vi kontakter deg. Da kan du stille alle spørsmål du måtte ha om å bli fosterforelder.

Kontakt fagkonsulent for fosterhjem: