– Dere må gjøre det enklere å si ja til omsorgsyrkene
Rekrutteringsutfordringene i kommunene er ikke nye. Men løsningene kan være nærmere enn mange tror. Vi tok en prat med en av Norges fremste eksperter på rekruttering og employer branding.
Hva skal egentlig til for å få flere til å søke, og bli værende, i omsorgsyrker? Kristin Westreng Aas, mener svaret starter tidligere enn de fleste tror. I dette intervjuet deler hun konkrete råd til kommuner som sliter med rekruttering og peker på hva som må endres, både i prosessene og i hvordan vi snakker om yrkene.
Her kan du laste ned omsorgsrapporten – med innsikt i hva som faktisk driver rekrutteringsutfordringene i kommunene i dag:
De har satt seg godt til rette i Stendis podcast-studio: Fasilitator Siri Kitt Strekerud og Stine Kvam Graftås fra HR er klare til å liste ut noen konkrete råd fra en dame med lang erfaring innen rekruttering og nærmere 30.000 følgere på Linkedin – Kristin Westreng Aas fra WoW Posisjonering AS.
Video: Samtale mellom Stendi og Kristin Westreng Aas om rektutteringsutfordringer i kommunen
– Hva er det kommunene gjør feil i dag?
Kristin Westreng Aas mener det viktigste er at rekrutteringen ofte tar for lang tid. Og når tid er en knapp ressurs, blir det også dyrt:
– Mange bruker for mye tid for sent. Hvis du heller gjør en god utsiling tidlig, altså stiller riktige spørsmål og sorterer bedre fra start, sparer du både tid og penger.
Dette treffer godt med det vi ser i omsorgsrapporten: Rekruttering er en belastning på kapasitet og ledelsestid som påvirker hele tjenesten.
– Så det handler om effektivisering?
– Ja, men ikke bare. Det handler om å jobbe smartere. For eksempel: Hvorfor gjennomføre mange førstegangsintervjuer fysisk, hvis du kan ta en første screening digitalt?
Kvam Graftås nikker gjenkjennende og skyter inn:
– Mange ledere i omsorgssektoren er veldig relasjonsorienterte. Det er en styrke, men det gjør også at de ofte vil møte alle kandidater fysisk. Det tar mye tid.
– Men hva gjør man når det er få søkere?
– Da må du snu tankegangen. Hvis du ikke får tak i ferdig kompetanse, må du ansette potensial – og utvikle det, slår Westreng Aas fast.
Dette henger tett sammen med utviklingen i sektoren. Behovet øker, samtidig som tilgangen på arbeidskraft ikke holder tritt.
– Du snakker også om et samfunnsansvar?
– Ja. Vi må bli flinkere til å fortelle unge hvor jobbene faktisk finnes. I dag påvirkes utdanningsvalg av status og mediebilder. Problemet er at helse- og omsorgsyrker ofte fremstilles negativt. Det påvirker både søkertall og holdninger, påpeker Westreng Aas.
– Derfor trenger vi et felles løft i bransjen.
– Hva tenkte du da du leste omsorgsrapporten?
– Det er lett å tenke at dette bare handler om å få tak i folk. Men det handler også om hvordan tjenestene er organisert, hvordan kompetansen brukes – og hvor kapasiteten faktisk forsvinner.
Det rapporten viser, er at problemet ikke bare er den ledige stillingen. Det største presset ligger i alt arbeidet og tapet av kapasitet som oppstår før den blir fylt.
– Hvordan kan kommunene bli mer attraktive arbeidsgivere?
– Slutt å tro at omsorg alene selger jobben, framholder Westreng Aas. – Folk velger ikke yrke kun fordi de vil hjelpe andre. De velger også ut fra lønn, fleksibilitet, utviklingsmuligheter og arbeidstid.
– Derfor må stillingsannonser svare tydelig på: Hva får jeg hos dere?
– Bør man være mer ærlig i stillingsannonser?
Stine Kvam Graftås legger til at hos oss i Stendi er vi faktisk litt “skremmende” ærlig:
– Mange av våre beboere har store utfordringer. Det kan være utagering eller avvisning. Det må kandidatene vite på forhånd.
Westreng Aas stemmer i: – Skrem dem tidlig! Da får du riktigere søkere – og sparer tid senere.
– Hva med teknologi og AI – kan det hjelpe?
– Ja, men med forbehold. Har du mange søkere, kan teknologi hjelpe med sortering. Har du få, må du være mer forsiktig med å sile bort noen. I mange tilfeller er det viktigere å få folk inn, for så å utvikle dem videre, sier Westreng Aas.
– Du nevner også et “hull i bøtta”. Hva mener du med det?
– Det nytter ikke å rekruttere mer hvis kapasiteten fortsetter å lekke ut, forklarer den erfarne rekruttereren. – Underbemanning og høy belastning gjør at folk slutter. Da blir rekruttering en kontinuerlig reparasjonsjobb.
Dette er også en av de tydeligste sammenhengene i rapporten: Rekruttering, arbeidsmiljø og drift henger tett sammen – og må sees i sammenheng.
– Hvis du skal oppsummere: Hva må kommunene gjøre nå?
Westreng Aas trekker frem tre ting:
- Jobb med holdninger til bransjen
- Ta vare på de som allerede er ansatt
- Sørg for å få inn nok folk – og utvikle dem
Vi takker Kristin Westreng Aas for et interessant intervju og håper Omsorgsrapporten vil være til hjelp med ytterligere innsikt.
Vil du forstå hva som faktisk driver utfordringen i din kommune?
I intervjuet har du fått noen perspektiver. I omsorgsrapporten får du et tydeligere bilde av:
- hva som skaper rekrutteringspresset i kommunene
- hvor kapasiteten faktisk forsvinner
- hvordan bemanning, økonomi og tjenestekvalitet henger sammen
Last ned rapporten ved å fylle inn i skjemaet nedenfor.
Fyll inn for å få tilgang til rapporten
Siri Kitt Strekerud og Stine Kvam Graftås fra Stendi, i studio med Kristin Westreng Aas fra WoW Posisjonering.
