TSS (Trygghet og sikkerhet i Stendi)

TSS (Trygghet og sikkerhet i Stendi) er vårt rammeverk for å skape trygghet. Både for menneskene som mottar våre tjenester og for våre medarbeidere. Vi har utviklet to ulike TSS-kursløp – ett for barnevern og ett for omsorgstjenester.

Hva er TSS?

TSS – Trygghet og sikkerhet i Stendi – er en kontinuerlig opplæring som gir våre medarbeidere et rammeverk i form av et felles språk, ferdigheter og en strukturert måte å jobbe på. Gjennom TSS kan vi møte de menneskene vi har omsorg for med kvalitet og forutsigbarhet. Også når situasjoner eskalerer eller blir uforutsigbare. Målet med TSS er å styrke kvaliteten i møtet mellom mennesker når livet er krevende og når trygghet betyr mest.

To ulike TSS-opplæringer, men noe er felles

TSS brukes både i våre barnevernsinstitusjoner og våre øvrige omsorgstjenester. Når vi snakker om omsorgstjenester i denne artikkelen, sikter vi til våre tjenester for personer med demens, rusproblematikk, psykiske lidelser eller utviklingshemming.

TSS-opplæringen for begge disse tjenesteområdene bygger på de samme grunnprinsippene. Spesielt én del av opplæringen er tydelig felles på tvers av både omsorgstjenester og barnevern, nemlig de fysiske ferdighetene, som skal gi trygghet og forebygge skader.

I tillegg til opplæringen som er felles, har vi gjort noen nødvendige tilpasninger på den øvrige opplæringen for å imøtekomme de ulike regulatoriske kravene for barnevernstjenester og omsorgstjenester.

TSS for våre omsorgstjenester

I våre omsorgsboliger møter vi mennesker med svært ulike utfordringer, som psykisk helse, utviklingshemming, komplekse livserfaringer og ulike funksjonsnivå. Derfor er TSS i våre omsorgstjenester utviklet av Stendis egne fagfolk, Bjørn Petter Hanssen, Lars-Erik Eriksen og Thomas Hansen, basert på:

• teoretisk kunnskap
• erfaring fra praksisfeltet
• intern utvikling over flere år

Triangelet

Kjernen i TSS for våre omsorgstjenester er det vi kaller triangelet – den teoretiske hovedmodellen. Modellen bygger på PhD Anna Björkdahl¹ sin forskning og består av tre nivåer av forebygging i møte med utrygghet, stress og uro. I hvert av disse nivåene har hun satt inn tre ulike personalfaktorer som er av stor betydning.

Da har vi ni ulike dimensjoner som gir oss mulighet til å tilpasse innsats og tiltak ut ifra hvor vi befinner oss i triangelet.

Nivåene, som ligger over hverandre, er hentet fra WHO’s anbefalinger. I modellen kalles nivåene hverdag, risiko og vold.

1. Hverdag – Her legges det viktigste grunnlaget i alt forebyggende arbeid

Dette er den viktigste delen av TSS. Godt miljøarbeid, relasjonsbygging og tydelige rammer skaper trygghet og forutsigbarhet. Når ansatte er forutsigbare, tydelige og trygge, påvirker det beboerne og forebygger at situasjoner eskalerer.

2. Risiko – når tegn på økt uro oppstår

Her handler TSS om å oppdage små endringer i atferd eller stemning. For eksempel når en beboer trekker seg unna, blir rastløs, eller reagerer sterkere på små ting. Ansatte lærer å kjenne igjen mønstre og bruke deeskalerende kommunikasjonsstrategier, regulerende teknikker og rolig tilstedeværelse.

3. Vold – når sikkerhet står i sentrum

I toppen av triangelet ligger situasjonene som krever umiddelbar og koordinert respons. Her bruker vi TSS sine fysiske ferdigheter og strukturerte metoder for å ivareta sikkerheten til både beboere og våre ansatte.

Triangelet gjør det tydelig for ansatte hva de skal prioritere: Forebygging først. De fysiske ferdighetene er en siste utvei, fordi god omsorg handler om å løse mest mulig gjennom relasjon, ro og faglig forståelse. Dette henger tett sammen med nødvendige ferdigheter hos våre medarbeidere.

Personalferdigheter: De tre faktorene som skaper trygghet

De tre personalfaktorene, som hvert av nivåene er delt inn i, er hentet fra forskningen til PhD Len Bowers². De ansatte jobber med disse gjennom hele opplæringen og i møte med beboerne:  

Fungerende orden

Struktur, rutiner og tydelige forventninger gir medarbeidere forutsigbarhet, som igjen skaper trygghet for beboerne. Uklare rammer fører ofte til stress, både hos medarbeidere og beboere.

Følelsesmessig balanse

Evnen til å regulere egne følelser i møte med sterke uttrykk er grunnleggende. Medarbeidere lærer å oppdage egne stressreaksjoner og møte beboere med et regulert uttrykk, selv når det stormer.

Positiv innstilling

Å møte mennesker med tro på at endring er mulig, og at situasjoner kan løses, påvirker både samspill og resultat. En positiv innstilling gir også medarbeidere større motstandsdyktighet over tid.

Disse tre faktorene kobles direkte til triangelet og brukes i alle situasjoner – fra rolige hverdagsøyeblikk til akutte hendelser.

TSS i omsorgstjenester

I Stendis omsorgstjenester legger vi særlig vekt på:

1. Helhetlig miljøarbeid
2. Tilpasning til individuelle behov
3. Refleksjon som metode

Nedenfor utdyper vi hvert av disse tre punktene.

Helhetlig miljøarbeid

Hverdagsdelen av triangelet står sterkt. Forutsigbarhet, relasjon, klare rammer og gode rutiner reduserer utrygghet og gjør beboerne Bedre i stand til å utvikle og ta i bruk bedre strategier under stress.

Tilpasning til individuelle behov

Vi jobber med å gi tjenester til mennesker med et bredt spekter av sammensatte utfordringer i sin hverdag. Det krever at vi bruker TSS fleksibelt og justerer for hver enkelt. Triangelet gir rom for nettopp dette.

Refleksjon som metode

Medarbeiderne lærer ikke bare hva de skal gjøre, men hvorfor det fungerer. Refleksjonsoppgaver og eksempler fra hverdagen knytter teori til praksis.

Mye av det vi vektlegger i TSS for våre omsorgstjenester vil gjelde også innen barnevern. Likevel har vi måttet gjøre nødvendige tilpasninger i TSS-opplæringen for våre medarbeidere som jobber med barn på institusjon.

TSS i våre barnevernstjenester

– tilpasset barn med rettigheter og rammer som krever egne tilnærminger

I barnevernet har Stendi valgt å dele inn TSS i disse tre delene:

1. Lovverk og barns rettigheter
2. Teoretisk rammeverk utviklet sammen med fagpersoner, som Ole Greger Lillevik³
3. Praktisk del med fysiske ferdigheter

Lov og rettigheter styrer praksis

Barns rettigheter står sentralt i våre barnevernstjenester. Lovverket er et aktivt verktøy i TSS-opplæringen, og våre medarbeidere trener på å omsette juridiske rammer til trygg praksis med barn.

Tett kobling mellom teori og praksis

Stendis barnevernsinstitusjoner bruker fagstoff som forklarer hvorfor situasjoner oppstår, og hvordan medarbeidere kan møte dem profesjonelt. Alt fra de små hverdagsuttrykkene til kraftige følelsesutbrudd.

Barnevern krever høyere takhøyde for regulering

Noen barn har sterke uttrykk som handler om traumer, uforutsigbarhet eller manglende erfaring med trygge voksne. I disse situasjonene kan medarbeidere måtte bruke regulerende støtte – med fysiske ferdigheter som verktøy når trygghet står på spill.

Etter en gjennomgang av hva TSS er i sammenheng med omsorgstjenester, har vi nå sett nærmere også på TSS innen barnevern. Nedenfor følger en kort oppsummering som viser forskjellene mellom de to.

Forskjellene innen TSS mellom omsorgstjenester og barnevern

Selv om TSS bygger på samme grunnmodell og samme verdier på tvers av våre tjenesteområder, er TSS ulikt organisert og tilpasset våre omsorgstjenester og barnevernstjenester.

Tabellen viser at TSS i omsorgstjenester og i barnevern både har noe felles og noe særegent. Kort fortalt: Felles struktur og ferdigheter, men skreddersydd innhold.

Vi har nå sett spesielt på ulikhetene i TSS for barnevern og omsorgstjenester. – Her er den viktigste likheten.

Felles for TSS i omsorgstjenester og barnevern: Fysiske ferdigheter

Den delen av TSS-opplæringen som er helt lik i omsorgstjenester og barnevern, er de fysiske ferdighetene. Dette er ferdigheter som skal:

• forebygge skader
• skape avstand når det trengs
• roe ned situasjoner på en kontrollert og skånsom måte

Fysiske ferdigheter handler om hvordan våre medarbeidere beveger hendene, kroppen, retningen de står i, og hvordan de vurderer hvor i rommet de plasserer seg. De bygger på prinsipper fra sikker bevegelse og skadeforebygging. Jo tryggere våre medarbeidere er på egne fysiske ferdigheter, desto mindre sannsynlig er det at situasjoner utvikler seg videre.

Samtidig er det viktig å huske på at medarbeiderne også lærer om bakenforliggende årsaker til hvorfor situasjoner oppstår. De får kompetanse om rollen sin i situasjoner som oppstår.

TSS som del av Stendis kvalitetsarbeid

TSS er en av grunnpilarene i Stendis arbeid med kvalitet, kompetanse og trygghet. TSS-rammeverket gir struktur, felles språk og tydelige forventninger. Den gjør det mulig å gi omsorg med høy kvalitet – uansett tjenesteområde, bolig eller region.

Slik sikrer vi kvaliteten: Opplæring og struktur

For at TSS skal holde høy kvalitet, har Stendi bygget et omfattende og systematisk opplæringsløp.

Læringsplattform

Alle medarbeidere får tilgang til TSS-moduler i Stendis digitale kursprogram, Læringsplattformen – der vi presenterer både teori og fysiske ferdigheter i videomoduler. Dette gir et felles grunnlag.

Ressurspersoner for TSS

I Stendi har vi, på tvers av tjenesteområdene, tildelt hver avdeling og hver region en egen ressursperson for TSS. Ressurspersonene på avdelingsnivå har ansvar for å holde TSS levende i hverdagen i den aktuelle omsorgsboligen eller barnevernsinstitusjonen, slik som å følge opp refleksjonsoppgaver eller bidra til faglige samtaler.

I tillegg har vi regionale ressurspersoner, som støtter avdelingene, gjennomfører opplæring og sikrer kvalitet på tvers av landet.

Årshjul for faglig utvikling

Alle TSS-opplæringsdelene, eller -komponentene, fordeles gjennom året, med refleksjonsoppgaver og faglige temaer hver måned. I motsetning til engangskurs er TSS-opplæringen en kontinuerlig faglig prosess.

Hvorfor TSS?

I møte med mennesker som strever, kommer medarbeidere ofte i situasjoner preget av sterke følelser, uro eller uforutsigbare reaksjoner. God omsorg krever en helhetlig tilnærming som hjelper både beboer og ansatt å finne ro, oversikt og trygghet i situasjonen. TSS er utviklet for nettopp dette.

TSS-rammeverket:

• bygger på anerkjent teori og praksis om trygghet, relasjon og regulering
• kombinerer teoretisk forståelse med konkrete ferdigheter
• forebygger eskalering før den skjer
• sikrer at Stendi jobber likt og kvalitetsforankret i hele landet
• styrker både beboeres og medarbeideres opplevelse av trygghet

Hvis medarbeidere vet hva de skal gjøre, og hvorfor, blir møtene mer forutsigbare og mindre belastende. Når beboere kjenner igjen strukturen og måten vi jobber på, blir hverdagen tryggere og mer stabil.

Hva TSS betyr for beboere og medarbeidere

For beboere i omsorgsboliger og barn i institusjoner sørger TSS for:

• flere trygge medarbeidere med samme tilnærming
• forutsigbarhet og struktur i hverdagen
• medarbeidere som tåler sterke uttrykk
• færre akutte situasjoner
• større opplevelse av trygghet og respekt

For medarbeidere gir TSS:

• mer kontroll i krevende situasjoner
• bedre forståelse av hvorfor noe skjer
• trygghet i egne ferdigheter, også fysisk
• mindre stress og lavere risiko for skader
• sterkere faglig fellesskap
• mer rom for endrings- og utviklingsarbeid

TSS gjør hverdagen tryggere for alle, fordi god omsorg starter med trygge rammer.

TSS oppsummert

TSS er Stendis måte å skape trygghet og kvalitet i omsorgen – både for menneskene som mottar våre tjenester og for medarbeidere som står i krevende situasjoner. Med TSS jobber vi systematisk, forutsigbart og kunnskapsbasert, slik at alle følges opp med respekt, trygghet og faglig støtte.

Kilder

1. Anna Björkdahl
2. Len Bowers
3. Ole Greger Lillevik, dosent ved UiT og forfatter. Lillevik har dessuten vært medlem i Bufdir sin ekspertgruppe som gir faglige anbefalinger for Trygghet og sikkerhet i barnevernsinstitusjoner. Kunnskapsgrunnlaget for det faglige innholdet i Stendis egen internopplæring for TSS er hentet fra nettopp disse faglige anbefalingene fra Bufdir: https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Kunnskapsgrunnlag_for_arbeid_med_trygghet_og_sikkerhet_i_barnevernsinstitusjoner_201117.pdf