Ungdomskriminalitet og minoritetsungdom:

Hva sier forskningen?

Ungdomskriminalitet vekker sterke følelser, og debatten blir ofte både polariserende og forenklet. I denne samtalen møter psykologspesialist Zemir Popovac forsker Monika Grønli Rosten fra OsloMet til en nyansert samtale om minoritetsungdom, levekår, migrasjon, tilhørighet og forebygging.

Hva gjør at noen ungdommer havner i kriminalitet, og hvordan kan vi forstå sammenhengen mellom ungdomskriminalitet og minoritetsbakgrunn på en mer nyansert måte?

I denne studiosamtalen snakker psykologspesialist Zemir Popovac med Monika Grønli Rosten, forsker ved OsloMet. Samtalen tar utgangspunkt i et tema som både bekymrer og engasjerer: ungdomskriminalitet, minoritetsungdom og hvordan vi som samfunn kan forstå og forebygge uten å forenkle.

De snakker blant annet om hvordan levekår, skole, bosted, migrasjonserfaringer, diskriminering, tilhørighet og relasjoner kan påvirke ungdoms utvikling og risiko for utenforskap. Samtalen løfter også frem hvorfor ungdomskriminalitet må forstås både som et individuelt problem og som et samfunnsproblem.

Dette snakker de om:

• hvorfor minoritetsungdom ikke kan forstås som én gruppe
• hvordan levekår, skole, bosted og utenforskap påvirker risiko
• forskjellen på å komme i sikkerhet og å oppleve trygghet
• hvordan lave forventninger kan påvirke ungdoms selvbilde
• betydningen av relasjoner, tilhørighet og mestring
• hvorfor ungdomskriminalitet må forstås både individuelt og som et samfunnsproblem
• hva gode forebyggende tiltak kan bety i praksis
  

Se hele samtalen ved å fylle ut skjemaet nedenfor.