Født sånn eller blitt sånn? Om barn, kaos og personlighetsforstyrrelser
Det finnes få spørsmål som vekker mer uro enn dette: Kan et barn bli født psykopat?
Det ligger en nesten mytisk frykt i tanken om et barn som mangler empati, som virker kaldt eller manipulerende. Men forskningen gir et tydelig svar: Barn fødes ikke onde. De fødes med ulikt temperament, ja, men ikke med et ønske om å skade. Alle barn, selv de med alvorlige utviklingsforstyrrelser, er grunnleggende relasjonssøkende. De vil høre til, på sin måte.
Summen av små svik
Når et barn utvikler det vi i voksenlivet kan kalle personlighetsforstyrrelse, er det sjelden ett øyeblikk som forklarer alt. Det er summen av mange små svik, ytre kaos som til slutt blir til en indre forstyrrelse.
Et barn som stadig møter utrygghet, lærer at verden er et farlig sted. For å beskytte seg, begynner det å tolke andres handlinger som trusler. Etter hvert blir det et mønster. De tildeler andre dårlige intensjoner for å rettferdiggjøre egne reaksjoner.
Dette sier forskningen
Men dette er ikke en fortelling uten håp. Forskningen viser at utvikling alltid er mulig. Hjernen er formbar, særlig hos barn. Tidlig innsats gjør en enorm forskjell. Allerede i barnehagealder kan vi se tegn på emosjonelle og sosiale vansker, og barnehageansatte spiller en avgjørende rolle. De kan fange opp barn som strever med regulering, empati og trygghet, før mønstrene setter seg.
Et barn som virker kaldt, kan i virkeligheten være skremt. Et barn som virker kontrollerende, kan være i desperat behov for kontroll fordi alt rundt har vært kaotisk. Når den ytre utryggheten har blitt til en indre uro, trenger barnet voksne som tåler det.
Tillit kan læres på nytt
Selv for dem som har hatt en brutal start, er ikke løpet kjørt. Livet byr på mange reparasjonsmuligheter. Trygge relasjoner kan skape nye nervebaner. Mening kan bygges, tillit kan gjenlæres.
Kanskje handler det egentlig ikke om psykopati, men om kontakt. Om hvordan mennesker formes i møtet med andre, og hvordan vi som samfunn velger å møte dem tilbake.
Ingen barn blir født for å ødelegge. De fleste vil bare bli sett, tålt og forstått. Spørsmålet er om vi som voksne, som samfunn, er villige til å se bak atferden og finne barnet som fortsatt prøver å nå frem.
Zemir Popovac, psykologspesialist hos Stendi