– Det er mer penger i kriminalitet i dag enn da jeg vokste opp, og et mye sterkere gruppepress. Sosiale medier har blitt en ny rekrutteringsarena. Det skjer raskt, og det skjer i det skjulte, sa Leo Ajkic under Stendis arrangement på Arendalsuka 2025.
Bakgrunnen for arrangementet var et brennaktuelt tema: hvordan sårbare ungdommer dras inn i kriminelle nettverk – ikke lenger på gata, men via mobilen.
En digital virkelighet uten grenser
Sosiale medier tilbyr fellesskap, status og tilhørighet. For ungdom uten andre trygge arenaer kan digitale plattformer bli inngangsporten til miljøer preget av vold, rus og kriminalitet. Barnevernet ser samtidig at lojaliteten til voksne svekkes, og erstattes av digitale bånd det er vanskelig å bryte.
Stendis arrangement samlet fullt hus i Arendal, og over 1300 fulgte panelsamtalen digitalt. Ghulam Abbas, miljøarbeider og tidligere gjengleder i Oslo, var tydelig:
– Mobilen bør ikke bli med inn på skolen.
Du kan se hele arrangementet med panelsamtalen fra Arendalsuka 2025 her:
Fra gatehjørnet til skjermen: Når barn blir kriminelle på sosiale medier
Forebygging må være varig
Psykologspesialist Zemir Popovac fra Stendi og Nina Sehested fra Barnevernsbarna løftet ungdommens stemme. Popovac advarte mot tiltak som først og fremst er følelsesstyrte:
– Fordi vold provoserer oss, kan vi ende opp med løsninger som først og fremst er uttrykk for våre følelser og behov for handling – ikke ungdommens behov for støtte og tilknytning, eller de mest effektive tiltakene mot kriminalitet.
Han pekte på nødvendigheten av langsiktige tilbud som gir unge en følelse av tilhørighet og håp.
Kontroll og omsorg – to sider av samme sak
I paneldebatten deltok blant annet Tage Pettersen (H) og Kjetil Edvardsen (Ap). Pettersen trakk frem den nye barnevernsloven, som gir institusjoner noe større mulighet til å sette grenser – på linje med hva foreldre kan gjøre hjemme.
Edvardsen minnet om at disse barna er hele samfunnets ansvar – og at tverretatlig samarbeid er avgjørende.
Nettverket blir med inn på institusjon
– Barna vi møter blir stadig yngre, og problemene mer komplekse, sa Mona Andersen, direktør for Stendi barnevern. – Mange har allerede et kriminelt nettverk på mobilen når de kommer til oss. Det gjør det vanskeligere å bryte med gamle mønstre.
Stendi drifter i dag rundt 100 barnevernsinstitusjoner med 2500 ansatte over hele landet. – Vårt mål er at ungdommene skal være trygge hos oss. De færreste er kriminelle, men alle er sårbare.
Foreldre, ta grep – bruk verktøyene som finnes
Christian Mogensen, Nordic Head of Public Policy i Snapchat, oppfordret foreldre til å bruke de kontrollmulighetene som finnes i appene:
– Man kan ikke lese meldingene, men man kan se hvem barnet snakker med og begrense innholdet. For mange foreldre er dette fortsatt ukjent.
Han stilte også spørsmål ved effekten av høyere aldersgrenser uten tekniske løsninger: – I Frankrike ble VPN-apper, som skjuler hvor du er, den mest nedlastede appen rett etter at nye begrensninger ble innført.
Politiets klare budskap: Relasjon før regulering
Roar Fosse fra Politiets Fellesforbund delte erfaringer fra forebyggende arbeid i Bergen:
– Ungdom trekkes mot miljøer som gir dem anerkjennelse og mestring – selv om det er kriminelt. For å lykkes må vi samarbeide på tvers av sektorer, og være til stede der ungdommen er – også på kveldstid og i helger.
Se opptaket her: Fra gatehjørnet til skjermen: Når barn blir kriminelle på sosiale medier
