Miljøarbeidere
i team: Benedicte og Line
I Stendis barnevernsinstitusjoner jobber vi ofte i rullerende team i medleverturnus for å skape stabilitet og forutsigbarhet for de unge vi tar vare på. Line og Benedicte er miljøarbeidere på en av våre institusjoner utenfor Tromsø.
En halvtime utenfor Tromsø by ligger barnevernsinstitusjonen der Line (28) og Benedicte (28) jobber. Boligen er godkjent for to barn, men for tiden bor det ett her – en 15 år gammel gutt.
En typisk arbeidsdag som miljøterapeut
Miljøterapeutene beskriver en dag som starter med å vekke ungdommen og servere frokost. Så er det skole som står for tur for den unge, og daglige gjøremål for de ansatte. De forteller også om møter der de forbereder dagene. På den måten kan de i god tid informere gutten om hva som skal skje.
De trekker frem hvor viktig forutsigbarhet er for å skape trygghet for den unge. Rutiner og regler er derfor en sentral del av hverdagen deres. Men hvor lett er det egentlig å holde på rutiner?
– Ettersom vi nå har hatt en stabil personalgruppe i lengre tid, er det ikke noe problem. Men det kan være utfordrende å holde på rutiner og regler når det er utskiftning av personal, slik som i ferier, sier Line.
Samme stilling – ulike roller
Når det gjelder stillinger og roller, forklarer de to miljøterapeutene at alle på huset har så å si samme stilling, men ulike roller.
Benedictes rolle er skoleansvarlig. Det vil si at hun har den daglige kontakten med skolen og oppfølging med den. Tidligere har hun hatt rollen som tiltaksansvarlig. Det vil si at man er nærmeste kontaktperson eller bindeledd til «ditt» barn, og at man sikrer best mulig skreddersydd behandling til den unge.
“Det handler om å spille frem hverandres styrker og være gode støttespillere for hverandre.”
Benedicte, miljøterapeut
Line er i dag ledende miljøterapeut på boligen. Tidligere har også hun vært tiltaksansvarlig og skoleansvarlig, som Benedicte. I tillegg har hun vært TIA-ansvarlig (trygg i arbeid).
Hensikten med denne rollen er å sørge for at vi har nødvendig kunnskap for å ta vare på både beboernes og ansattes sikkerhet på institusjonene.
Hva ledet de to miljøarbeiderne frem til stillingene de har i dag?
Både Line og Benedicte har en bachelor – Line i barnevern og Benedicte i barnehagelærerutdanning. De har begge jobbet som pedagogisk leder i hver sin barnehage, før de begynte i Stendi.
Benedicte ville ha andre utfordringer og mer varierte dager. Et annet trekkplaster for henne var turnusen, 3-7-4-7. Å jobbe 3 dager i strekk, med en påfølgende friuke, så 4 dager på jobb, etterfulgt av nye 7 dager fri, gjorde det nemlig mulig for henne å bo i distriktet.
Line er en uke på jobb og har deretter to uker fri, en såkalt 7-14-turnus. Om det hadde vært opp til henne, ville hun gjerne ha startet som miljøterapeut rett etter studiene, da hun var 21, men fikk avslag på grunn av sin lave alder.
– Man ønsker at det skal være et visst aldersspenn mellom de ansatte og ungdommene som er plassert på institusjon. Det er for at du skal klare å bli en god rollemodell, og da bør du ikke være for nær i alder med ungdommen – som er forståelig nok, erkjenner Line.
I påvente av å bli gammel nok, rakk Line å få med seg verdifull arbeids- og livserfaring fra både barnehage og andre omsorgsstillinger, som brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Dette liker de best med jobben sin
Benedicte og Line liker spesielt det å bli kjent med og bygge relasjoner med ungdommen. De trekker også frem det å bli bedre kjent med seg selv som en fordel med jobben.
– Man får ganske god kjennskap til sine egne triggere, sitt toleransevindu og måter å reagere på i ulike situasjoner, sier Benedicte.
De er glade i å jobbe i team, og glade for å ha møtt hverandre og det vennskapet de har bygget opp som kolleger. Turnusen er også et pluss, spesielt for Benedicte som har lang reisevei.
Følelsen av ikke å strekke til
Det de to liker minst med jobben er opplevelsen av å ikke strekke til. De kjenner på at de har lyst til å gjøre mer for de unge, som ofte har et omfattende behov.
– Man prøver så mye for å nå inn til dem, og så står man av og til litt fast. Da må ofte andre instanser inn. Det er noe av det man må tåle å stå i, vedkjenner de to miljøterapeutene som også har måttet jobbe med å ikke ta med seg jobben hjem.
Debrief gir deg veien videre
“Ofte kan man få sterke reaksjoner i løpet en slik samtale, som at man begynner å gråte.”
Line, miljøterapeut
Hvis det har skjedd en alvorlig hendelse, som det har vært tøft å ha vært vitne til, får man tilbud om en debrief. Det vil si å sette seg ned å snakke med sin leder om hva som har skjedd, hvilke vurderinger man tok og hva man kunne gjort annerledes.
– Ofte kan man få sterke reaksjoner i løpet en slik samtale, som at man begynner å gråte. Det kan være tungt, men sammen finner man ut hva som blir veien videre, sier Line.
For å lykkes må du være raus
De to mener man bør ha både interesse for faget og god selvinnsikt for å lykkes som miljøterapaut. Man må kunne stå i vanskelige situasjoner, ha tålmodighet og is i magen. Samtidig må man kunne tenke raskt og være trygg på dem man jobber med, trekker de frem.
– Det handler om å spille frem hverandres styrker og være gode støttespillere for hverandre, mener Benedicte og legger til en tydelig oppfordring til alle som vil jobbe som miljøarbeider: – Vær raus!
Relevante saker
Miljøterapeut ble direktør
Du må snu deg raskt for sårbar ungdom
